Skrams definisjon av Empati

Harald Frode Skram har delt inn historiebevissthetsbegrepet i ulike underbegreper. En av disse er empati. Jeg mener at laiv er en svært god måte å trene denne formen for empati. Her er Skrams beskrivelse av de ulike nivåene:

Harald Frode Skram:

III. EMPATI  (DELTAKELSE, INNLEVELSE, MEDLEVELSE):

  

Nivå 1: Eleven ser ingen eller liten forskjell på sin egen situasjon og rammer for sin egen adferd og andre menneskers situasjon og rammer. Situasjonen og rammene anses som det eneste mulige, som "naturgitte"; det er ingen refleksjon over at adferd og oppfatn­inger kan påvirkes av situasjonen og rammene. Eleven er uvillig til å gå inn på andre premisser enn sine egne.

Eks.: Eleven anser andre mennesker som mindre begavede når de ikke har samme oppfatning som eleven; andres oppførsel og verdigvalg er uforståelig eller viser mindreverd. Eleven viser ingen forståelse for at historiske personer kan ha en annen virkelig­hetsoppfatning enn en selv: Når vikingene kuttet hender og føtter av tjuver var det fordi de sterke i samfunnet var slemmere enn vi er i dag. Eleven synes personer som i aviser uttrykte skepsis eller redsel for de første togene eller bilene eller IKT, for dumme eller gammeldagse.   

Nivå 2: Eleven er i stand til å tenke seg andre fysiske rammer enn sine egne og forstår hvilke adferdsmuligheter disse åpner/be­grenser, men vil fortsatt bruke sin egen situasjon (selvforståelse/verdier/holdninger) som grunnlag for bedømmelsen av adferdsmulighetene. Eleven er ikke i stand til å relatere til andre verdigrunnlag enn sine egne.

Eks.: Eleven er i stand til å forestille seg at hun/han er en historisk person (Caesar; bonde i middelalderen; Bismarck) med de teknologiske begrensninger og det handlingsgrunnlag dette betyr, men vil fortsatt tro at den historiske personen vil foreta bedømmel­ser og valg ut fra elevens eget verdigrunnlag. Eleven er ikke i stand til å forstå hvordan et menneske i den japanske kulturkrets som er krenket og har "tapt ansiktet" kan gjenopprette sin ære ved selvmord.

Nivå 3: Eleven kan sette seg selv i en historisk persons stilling og vurdere situasjonen ut fra personens fysiske valgmuligheter, verdimålestokk og tenkemåte. Eleven er i stand til å se sammen­hengen mellom fysiske, sosiale og åndelige faktorer i et samfunn og søker etter et helhetsbilde av den historiske situasjon. Eleven kan begrunne sine egne avgjørelser ut fra egne bevisste verdivalg, samtidig som eleven er bevisst betydningen av bak­grunn, verdie­r og tenkemåter for historiske personers avgjørelser og valg. Eleven kan fastholde sine egne verdier, samtidig som historiske personers verdimålestokk og tenkemåt­er respekteres på linje med elevens.

Eks.: Vikingenes barneutsetting oppfattes ikke som et uttrykk for grusomhet, men som et produkt av livsbetingelsene ved at gården ikke kunne fø mer enn et begrenset antall mennesker og at en ikke ville sette hele familiens/ættens eksistens på spill. Eleven kan gi uttrykk for hvilken status triumfatoren hadde i den romerske republikk og hvilken drivkraft triumftoget var for den romerske overklassens valg av handlinger. Eleven innser det meningsløse ved å bruke sin egen tids/samfunns moralkodeks overfor faraoer som giftet seg med sine egne søstre. Eleven kan gi en framstilling av de moralske begrunnelsene en brite kunne ha for at det var Storbritannias plikt å ta kolonier i Afrika og Asia på 1700- og1800-tallet.

 
Nivå 4: Eleven ser sammenhengen mellom fysiske valgmuligheter, verdimålestokk og tenkemåter, og kan oppfatte og uttrykke anakronismer i skildringer av historiske personers tenkemåte og adferd. Eleven oppfatter spenningen mellom samfunnsfaktorer som ikke harmonerer, og vil forstå hvordan og hvorfor samfunnsendr­inger trenger seg fram. Eleven vil se seg selv og sitt eget samfunn som produkt av historiske prosesser, influert av lignende faktorer som virket på tidligere tiders mennesker og samfunn.

Eks.: I en analyse av forholdene i en nord-italiensk by ca. 1450, vil eleven være i stand til å slutte seg til at renessanse­kunsten kan oppfattes som et uttrykk for borgerskapets søken etter sosial identifikasjon, uten at dette er sagt uttrykkelig. Eleven kan sette seg inn i både slaveeierens og slavens situasjon i et historisk samfunn og forstå de gjeldende samfunnsnormer, uten å fordømme eller akseptere de da gjeldende normer. Eleven kan framstille ”Den kalde krigen” slik en russer og slik en vesteuropeer ville ha framstilt den.