Gå til hovedinnhold

Lærerveiledning, rollespill om stendersamfunnet

Du trenger:
     Utskrift av “Rollekort stenderforsamling” (Jeg har brukt de 13 første rollene. Lager to til for dere som har flere elever i klassen. Det er en rolle pr. læringspar.)
     Kortstokk


Mål: Forstå stendersamfunnet i Frankrike på 1700-tallet.

Før rollespillet må lærer gjennomgå stendersamfunnet.

Elevene bør skrive ned disse begrepene i ordbankbøkene (Kan tas litt etter hvert som de dukker opp i undervisningen):
     Stendersamfunn = samfunn som er delt inn i stendere/klasser
     Stand = inndeling av mennesker med ulike muligheter/rettigheter i samfunnet
     Stenderforsamling = forsamling med mennesker fra de ulike stendene (se s. 34 i Historie 8)
     Adel = personer som er født med spesielle rettigheter/privilegier
     Adelsprivilegier = Måtte arves, de spesielle rettighetene som bare de adelige hadde
     Geistlig = personer som tilhører kirken på en eller annen måte, som biskoper, paven, prester, munker, nonner, abbeder, abedisser, kirketjenere osv.
     Abbed = person som styrer et kloster med munker
     Abedisse = person som styrer et kloster med nonner
     Hierarki = system der noen styrer over noen andre


Derretter skriver du opp de ulike stendene:
     Adelige
     Geistlige
     3. standen: borgere og bønder

Så tegner du kortstokksymbolene ved siden av:
     Adelige Beskrivelse: 01210-100.jpg
     Geistlige Beskrivelse: hjerte-billeder-nb16811.jpg
     3. standen: borgere Beskrivelse: ruter2.png og bønder Beskrivelse: klover.png

Så tegner man en hierarkitrekant:

Beskrivelse: Hierarkitrekant.png
Det kan være lurt å forklare at det innenfor hver stand også var egne hierarkier. Noen adelstitler var mer verd enn andre. Jeg har også sortert den menige soldaten som adelig fordi han var en del av hæren som var eid av adelige. Men han var jo ikke adelig selv. Her er de hierarkitrekantene jeg tegnet for elevene. Jeg sa at de også måtte tegne dem slik at de har dette i bøkene sine. Det kan være greit å slå opp på etterpå.

Beskrivelse: Hierarkitrekant adelige.png
Beskrivelse: Hierarkitrekant geistlige.png
Så kan man begynne og dele ut kort. Jeg plukket ut kort på forhånd slik at jeg kun hadde de kortene jeg trengte til hver rolle. (Litt teit om noen får ruter og det ikke er flere byborgere igjen). Jeg har valgt å gjøre det slik at kortenes verdi også har noe å si for hver rolle. Men det er ikke nødvendig.

Oversikt over roller og kort:
1.    Konge - Spar konge
2.    Hertug - Spar dame
3.    Baronesse - Spar 5-9 (det er ikke så viktig hvilket kort)
4.    Biskop  - Hjerter konge
5.    Nonne - Hjerter 4-7
6.    Bakermester - Ruter 9-knekt
7.    Bakersvenn - Ruter 3-7
8.    Skopusser - Ruter 2
9.    Vekter - Ruter 8
10.  Oberst - Spar knekt
11.  Menig soldat - Spar 2
12.  Bondekone - Kløver 8-10
13.  Livegen bonde - Kløver 2
14.  Tjenestejente - Kløver 3
15.  Prest - Hjerter 8-10

Man forklarer elevene og skriver gjerne også på tavla hva som skal skje:
     Dele ut kort
     Dele ut roller
     Lese rollen og skrive ned vanskelige ord i ordbankboka (lærer går rundt og forklarer vanskelige ord, og eventuelt bruker pc til å slå opp)
     Skrive stikkord fra rollen i arbeidsboka
     Presentere rollen sin for klassen med utgangspunkt i stikkordene (rollearket får ikke være med opp foran klassen. Da sikrer man seg at elevene har beskrevet rollene godt i arbeidsboka slik at man kan jobbe videre med dem.)

Det blir litt oppstyr når de får kortene og rollene sine. Det er jo meningen! De skal være så klar over hierarkiet at de forstår at noen roller er “bedre” enn andre. Jeg ga elevene 10-15 min. til å lese igjennom, få forklart vanskelige ord og skrive stikkord i arbeidsboka. Presentasjonene tar en del tid. Når elevene presenterer, kan det være lurt om læreren følger med på rolletekstene slik at det kan gis litt hjelp til å få frem det viktigste.

Tanken er at vi kan følge disse rollene videre. Hva skjer med dem når det er revolusjon? Vinner egentlig de fattige? Jeg skal lage mer opplegg!

Noen ord som det kanskje trengs ordforklaringer til:
     Livegen bonde (serf) = nesten det samme som en slave, bare at en livegen bonde eies av jorda han jobber på og kan ikke flytte. Han kan altså ikke selges (men jorda kan jo selges) eller pålegges å flytte. Han får ikke lov til å jobbe med noe annet.
     Laug = En forening for en yrkesgruppe, som skal sikre yrkesgruppens rettigheter og hindre andre i å begynne med det samme håndverket.
     Nonne (mine elever forstod ikke at dette var en kvinne) = kvinne som har avlagt klosterløftene, lovet å bo i kloster og tjene gud, og ikke ha sex
     Menig = En vanlig soldat
     Bajonett = Den kniven man setter ytterst på geværet (i gamledager tok det lang tid å lade og da måtte man bruke den kniven mye).
     Flintlåsmuskett = En muskett som fyres av med en flintlås. Flinten antenner kruttet som man har ladet musketten med. Musketten er vanskelig å lade, det tar tid. Først heller man i krutt, så staker man og så har man oppi kula før man kan skyte.

      

Kommentarer

  1. Jeg ser at bilder og slikt ikke kommer med, ta kontakt så mailer jeg deg dokumentet :)

    SvarSlett
  2. Hei,
    Jeg ser du delte ut dette for en stund siden, men jeg synes det virker genialt. Hadde du hatt muligheten å sende meg bildene som trengs for å utføre opplegget?
    Mvh Mathilde

    SvarSlett
  3. Hei, har du mulighet til å sende meg bilder på mail? nils.jorgen.kristiansen@hammerfest.kommune.no

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Hva er historiebevissthet?

Begrepet historiebevissthet er på ingen måte helt avklart og tydelig. Det finnes ulike definisjoner. Jeg liker Jan Bjarne Bøes definisjon: Historiebevissthetens mål er å la elevene oppleve at de er ”i tiden”; at deres egen fortid er viktig for dem de er og hva de er, at deres forståelse av nåtiden henger sammen med hvordan de oppfatter både fortiden og framtiden, at oppfatningen av de tre tidsretningene henger uløselig sammen, og at deres individuelle fortid, nåtid og framtid på en eller annen måte er nøye forbundet til den kollektive, slik at de både er individer og en del av et fellesskap. [1] Men jeg mener at Harald Frode Skrams aspekter ved elevers historieforståelse er veldig viktig. Skram har syv ulike aspekter: ·       Kildekritiske prinsipper: informasjonsbehandling ·       Kausalitet; forståelse av årsak-virkning forhold. ·       Empati ·       Påvirkningselementer i hist...

Stendersamfunnet i Frankrike, rollekort for bruk i undervisning på ungdsomsskolen

Hertug Dere skal være hertug Xavier. Han var kong Ludvigs andre sønn. Hertug er en av de adelstitlene som har høyest verdi. Hertuger bestemmer over store områder, er svært rike og er ofte i nær slekt med de som er konge eller dronning. Din eldre bror arvet kongeriket, mens du fikk være hertug over Aquitaine. Dette er et stort område omtrent midt i Frankrike og du bor i et stort og flott slott. Du går alltid i flotte klær som er sydd spesielt til deg i de dyreste stoffene man får tak i. Du har en flott parykk og går naturligvis alltid i høyhælte sko. Du spiser den fineste maten en kan få tak i. Du eier store landområder der mange bønder jobber for deg. Det meste av tiden er du ikke på ditt eget slott, men i kongens slott i Versailles utenfor Paris. Du forsøker å gi kongen råd som vil gjøre at du blir enda rikere enn du allerede er og at dine slektninger får gode posisjoner og dine barn blir giftet bort til folk som vil gjøre deg rikere og mektigere enn du allerede er. ...