Lektor Styx

Jeg skal forsøke å finne ut om elevene utvikler sine empatiske evner gjennom å laive. Derfor griper jeg kjangsen og lager en minilaiv med norskklassen min. De skal spille personer fra begynnelsen av 1800-tallet. Så later vi som om Filologisk forening i Christiania har innkalt til et debattmøte om det norske språket. Dit kommer selvsagt forfattere og andre skrivende i tillegg til språkfolk, politikere og et par andre interesserte. Så skal vi bruke to økter (dobbeltimer) på å ha debatt i klasserommet. Jeg kommer ikke til å tvinge elevene til å kle seg ut ordentlig, men alle skal ha en artefakt som gjør at de "blir" rollen. Planen er å jobbe med dette i fire uker. Så kommer det reflekterende for- og etterarbeidet i tillegg. Min foreløpige tidsplan ser slik ut: Tidsplan: Uke og økt: Plan: Uke 1, første økt Lærerforelesning om romantikken som epoke. Informasjon om rollespillet. Uke 1, andre økt Utdeling av rollekort. Elevene skriver tidslin...

Begrepet historiebevissthet er på ingen måte helt avklart og tydelig. Det finnes ulike definisjoner. Jeg liker Jan Bjarne Bøes definisjon: Historiebevissthetens mål er å la elevene oppleve at de er ”i tiden”; at deres egen fortid er viktig for dem de er og hva de er, at deres forståelse av nåtiden henger sammen med hvordan de oppfatter både fortiden og framtiden, at oppfatningen av de tre tidsretningene henger uløselig sammen, og at deres individuelle fortid, nåtid og framtid på en eller annen måte er nøye forbundet til den kollektive, slik at de både er individer og en del av et fellesskap. [1] Men jeg mener at Harald Frode Skrams aspekter ved elevers historieforståelse er veldig viktig. Skram har syv ulike aspekter: ·       Kildekritiske prinsipper: informasjonsbehandling ·       Kausalitet; forståelse av årsak-virkning forhold. ·       Empati ·       Påvirkningselementer i hist...

Harald Frode Skram har delt inn historiebevissthetsbegrepet i ulike underbegreper. En av disse er empati. Jeg mener at laiv er en svært god måte å trene denne formen for empati. Her er Skrams beskrivelse av de ulike nivåene: Harald Frode Skram: III.   EMPATI   (DELTAKELSE, INNLEVELSE, MEDLEVELSE):    Nivå 1: Eleven ser ingen eller liten forskjell på sin egen situasjon og rammer for sin egen adferd og andre menneskers situasjon og rammer. Situasjonen og rammene anses som det eneste mulige, som "naturgitte"; det er ingen refleksjon over at adferd og oppfatn­inger kan påvirkes av situasjonen og rammene. Eleven er uvillig til å gå inn på andre premisser enn sine egne. Eks.: Eleven anser andre mennesker som mindre begavede når de ikke har samme oppfatning som eleven; andres oppførsel og verdigvalg er uforståelig eller viser mindreverd. Eleven viser ingen forståelse for at historiske personer kan ha en annen virkelig­hetsoppfatning enn en selv: Når vikingene kut...

I 2003 skrev Bente Pedersen en hovedfagsoppgave i sosialantropologi: om laiv! Det er veldig artig å lese om laivere fra et slikt utenfraperspektiv. Mye av avhandlingen var naturlig nok ikke så aktuell for meg. Jeg skal skrive om hvordan man lærer historie igjennom å laive. Pedersen beskrev laivmiljøet antropologisk. Hun skriver om hvordan laivere arbeider lenge med å skape og å gå inn i rollen sin. Hun beskriver sykvelder og møte med medspillere som viktig for å få den riktige laivopplevelsen. Dette synes jeg er spennende. Dersom man skal bruke laiv i skolesammenheng, har man begrenset med tid. Hvor mye arbeid kan man forvente av elevene? Jeg synes dette sitatet er interessant: ”Det er en type kick som oppstår ved rask fokusering og emosjonell intensivering, og den bringer ofte dype følelser i sitt kjølvann. Selv om spilleren allerede føler seg som rollen sin, er dette det ultimate peak moment of transformation. Spilleren leker ikke rollen. For et øyeblikk føler spilleren at han...

Det kan også være interessant å se på bilder fra 1958-laiven fra sommeren 2011: http://etter1958.blogspot.com/

Oppgave i PPU3120 Historie fagdidaktikk Laiv og historiebevissthet Marit Styx Andersen Høst 2010 Innledning Rollespill og simulasjoner er et tema som nevnes flere ganger i pensum for fagdidaktikk i historie og Harald Frode Skram (1992) skriver at ”simuleringer og rollespill har vist seg å gi god læringseffekt” (s. 10). Jon Nichol & David Birt (1975) skriver i Games and Simulations in History at ”Role-play can take many forms, and it should be applicable as a teaching approach to most historical situations. In history games and simulations, the pupils take the role or roles of characters in history” (s. 6). Laiv er en form for rollespill og kan defineres som ”en type improvisert drama som foregår uten publikum, og uten fastlagt manus. Hver deltager har en rolle, en fiktiv person de later som de er gjennom hele spillets varighet” (Laivfabrikken). I denne oppgaven ønsker jeg å gå inn på hva som kan gjøre laiv til et godt virkemiddel for å øke historiebevisst...

Integrert oppgave i historie og pedagogikk Høst 10 Motivasjon og simuleringer i klasserommet Innledning Historiefaget er sammensatt av kunnskaper og ferdigheter elevene skal lære. Læreren kan velge ulike strategier for å tilnærme seg disse. Målet er elevenes læring. Tavleundervisning kan da virke som det tryggeste og mest effektive alternativet og min veileder i praksis mente at det var det beste dersom en skulle rekke igjennom alt fagstoffet. Jeg mener at man kan lære like godt eller bedre gjennom andre opplegg, for eksempel simuleringer. J. Nichol (1980) definerer en simulering slik: ”In a simulation the pupil takes the role of an historical character, and has to take a decision or a series of decisions similar to those which faced people in the past. Simulation produce the teaching opportunities for the affective developement of students. A simulation provides the structure for imaginative, sympathetic and empathetic work” (s. 5). Erik Lund (2009) skriver at...