Lærerveiledning, rollespill om stendersamfunnet

I HIS4050 Historieformidling skal vi skrive en kronikk. Målet er visst å trene historiestudentene opp til å delta mer i samfunnet. Jeg har forsøkt å skrive en kronikk om laiv. Men jeg synes det var veldig vanskelig. Hvordan formulere gode argumenter? Hvordan fylle de påkrevde 1000 ordene uten å gjenta seg selv. Når man skriver kronikker skal man jo gjerne bruke de beste poengene med en gang. Avislesere leser sjelden hele teksten. Da ble det veldig vanskelig å få driv i teksten! Men det var veldig deilig å skrive uten henvisninger og referanser. Dette er et førsteutkast som jeg nettopp har levert. På fredag kommer det en kronikkredaktør og holder forelesning og han skal lese igjennom kronikkene våre før forelesningen. Så jeg vil nok få en tilbakemelding. Hva synes du?

Laiv – den levende historieundervisningen

Av Marit Styx Andersen

Hvordan ville du likt å reise i tid? Ta på et kostyme og bli kongen i et middelalderrike, eller Eidsvollsmann?

Laiv er en form for rollespill der deltakerne har på seg kostymer og spiller roller over en viss tidsperiode. Man spiller ved å improvisere og det kan minne litt om teater uten manus. Deltakerne forbereder seg godt på rollen sin og når spillet starter går de inn i rollen sin og spiller denne gjennom hele den perioden laiven varer. Gjennom å delta på laiv øker deltakerne sin forståelse for historien og de får en større grad av empati. Dette er en av de ferdighetene elevene i den videregående skolen skal oppøve. Empati defineres som en intellektuell disiplin hvor eleven lærer å sette seg i en annen persons stilling og vurdere situasjonen ut fra denne personens fysiske valgmuligheter, verdimålestokk og tenkemåte.

Å delta på laiv er å ta et steg inn i det eventyret historien er. Man leser seg opp på den tiden laiven er satt til og på den rollen man skal spille. Så går man inn i rollene og spiller rollen, uten manus, gjerne over flere dager uten pause. Da får man en utrolig opplevelse av nesten å bli rollen sin. Dette skjer selvsagt ikke uten sikkerhetsregler og våpnene man bruker er laget av ulike plastikkmaterialer. Deltakerne legger ikke helt fra seg sin egen person, men de har den liggende i bakhodet et sted mens den historiske figuren har fokus. Som dronningens fremste rådgiver har jeg trøstet en sørgende middelalderdronning, som kokke på et vertshus har jeg strevd med å lage tidsriktig mat og som kjøkkenjente på femtitallet har jeg pleiet omgangen med KGB-agenter. Hvorfor kan man ikke gjøre slike ting i klasserommet eller på klassetur?

Til tross for stadige endringer av læreplanene i historie i retning av en ferdighetsorientering, er undervisningen altfor ofte preget av lærerforelesninger der læreren forteller historien om fortiden, trekker linjer og vurderer. Lærere jeg prater med forteller at de opplever at de ikke har tid til ferdighetstrening når de først må sørge for at elevene kan nok faktakunnskaper til å forstå ferdighetstreningen. Men jeg ser ingen grunn til at elevene ikke lærer faktakunnskapene når de øver på ferdigheter. Historiefaget er en uttømmelig brønn av faktaopplysninger! I prinsippet har man aldri nok tid.

Verdien av å gå i dybden på den måten man gjør når man deltar på en laiv er stor. Jeg tror elevenes opplevelse av hvor givende det kan være å lese seg opp på en spesiell periode ikke bare gir dem en følelse med hvor mye informasjon som finnes om de ulike tidsperiodene, men også motivasjon til å arbeide med det. Ved å være en annen person over en tidsperiode og spise og kle seg som den personen, erfarer elevene historien på en annen måte enn de gjør i klasserommet. Men det blir jo selvsagt aldri en autentisk tidsreise. Elevene vil alltid ha sitt eget verdigrunnlag og sine egne normer i bakhodet. Men ved hjelp av godt forarbeid vil de få større muligheter til å forstå at andre personer i andre epoker tenkte annerledes og hadde andre verdigrunnlag og erfaringer enn dem selv.

Det å variere undervisningen vil alltid være en utfordring. Men resultatet er ofte motiverte elever og læring. Dersom elevene skal få den ferdighetstreningen de trenger kreves det at vi lærere bruker varierte undervisningsmetoder og utfordrer dem på andre måter enn ved tavleundervisning.

Jeg skriver masteroppgave om hvordan laiv kan øke elevenes empatiske kompetanse. Etter å ha testet empatinivået til en gruppe laivere som deltok på en av laivene mine og oppdaget at de var svært bevisste, ble jeg interessert i å finne ut om dette var mulig å gjennomføre med en skoleklasse. Denne våren lager jeg en liten minilaiv for klassen min på Vg2. Jeg vil se om det er mulig å oppnå økt empatisk forståelse når man bare spiller rollen i to økter. De får noen ukers forberedelse der de skal finne ut mest mulig om personen de skal spille, de skal skrive dagbok og presentere personen for klassen. Så skal vi ha en debatt i klasserommet der alle elevene skal spille en aktuell rolle. Til høsten håper jeg å få ta dem med på en helgetur.

En laiv kan både være stor og liten. Man kan ha mye eller lite kostymer og man kan variere i hvor stor grad elevene skal skrive rollene sine selv. Det viktigste er at man legger opp til at elevene skal ”være” rollene sine og handle slik de mener rollen ville handlet og gjennom rollens ”jeg.” Gjennom arbeidet med masteroppgaven min håper jeg å finne ut effekten av en liten laiv kontra en stor og kanskje også hvor mye kostymene og lengden på laiven har å si for elevenes ferdighetstrening. Dersom du selv ikke har erfaring med laiv, men likevel ønsker å prøve dette med elevene dine, kan du jo bare prøve deg fram! Eller du kan ta kontakt med en laivgruppe via www.laiv.org og få hjelp med arrangeringen.

Laiv er altså et levende rollespill der elevene forbereder seg i en periode på forhånd slik at de kan spille en rolle fra historien over en viss tidsperiode. Da får de en egen erfaring med å være en del av historien og dette øver blant annet opp elevenes empatiske ferdigheter. De lærer også mye detaljkunnskap om en historisk periode og får trening i å finne og vurdere historisk materiale i jakten på kunnskap om perioden. Det å delta på en laiv er også veldig morsomt og kan helt klart være med på å motivere elevene til større innsats i faget. Historiefaget er ofte framstilt som en stor fortelling, men det er også mange små fortellinger og gjennom en laiv synliggjøres disse på en ny måte og elevene får sin personlige erfaring med dette. Det er kanskje ikke helt som å reise i tid, men muligens ganske nære?